Maja synes det er mer og mer morsomt å være på barseltreff og leke med de andre barna. I dag var vi hos Helene og det var bare oss og Liv Mari & Tuva. Liv Mari og jeg gikk tur først mens de små sov. Maja har hatt nok en urolig natt hvor hun våkner med tett nese og ikke får puste. Det blir lite søvn på oss alle og jeg kjenner at jeg er sliten og har lite energi.

Vilhelm er virkelig igang med å åle seg fremover og er overalt på gulvet. Han er 5 uker eldre enn Maja, så hun har noen uker igjen på å kunne åle seg etter. Tuva er oppe på alle fire og det er bare spørsmål om tid før hun krabber. Maja roterer mye rundt og skyver seg bakover. Hun løfter på rompa og er nesten oppe på alle fire. Blir morsomt når hun kryper rundt. Hun har også begynt å bable mye mer i det siste. Sier ba, ba, ba, baaaaa… etc.

Vilhelm er ute på oppdagelsesferd

I dag har jeg snakket med Pål Espen angående helgen hvor vi har leid hytte på Hafjell. Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for om jeg skal løpe for jeg har vondt i halsen og hodet og har i tillegg blitt tett i nesa. Ikke et godt utgangspunkt for et så langt løp. Jeg tok en tur i kveld og bena føles ok, men jeg kjenner at jeg er noen kilo tyngre enn før. Tenkte også på når jeg løp at jeg er nødt til å justere ambisjonsnivået mitt og forventningene til meg selv. Jeg kjenner mye på at mange rundt meg forventer at jeg løper bra og at jeg er tilbake i form. Det er jeg definitivt ikke. Det er bare 6 mnd siden fødsel og det er ikke spesielt lett å komme helt tilbake i form. Jeg må derfor være fornøyd med å i det hele tatt klare å gjennomføre et så langt løp og være stolt dersom jeg klarer det. Jeg må gi f…. i hva andre synes og at enkelte kan gosse seg dersom jeg ikke gjør det noe bra. Da får de bare gjøre det og kose seg med det!

Jeg skal gjøre det beste jeg kan og tenke at det kommer til å kjennes bra å i det hele tatt fullføre. Hverken mer eller mindre.