Fredag formiddag var vi klare til avreise og satte nesen først mot Lillehammer og Håkons Hall for å hente startnummere. Da det var i boks, kjørte vi videre til Hafjell for å hente nøkkel til hytta. Maja vekslet på å leke og sove i bilen og det gikk veldig fint. Det var allikevel deilig for henne å komme ut av bilen og kunne ligge på gulvet, snurre rundt og leke litt for seg selv. Det var en veldig koselig hytte med to etasjer. Familien Sten Gran startet turen hjemmefra når vi allerede var fremme, så Maja var i seng før de kom opp. Iselin ble hjemme i Horten og dermed ble ikke Nelly med heller. Henrik var i fyr og flamme når de kom frem og ville helst ikke legge seg 🙂

Deilig å komme frem etter mange timer i bil

Utsikt fra Hafjellgrenda 69

De voksne var trøtte, så det ble en tidlig kveld. Pål Espen og jeg skulle reise tidlig avgårde for at det ikke skulle bli stress. Det ble det definitivt ikke og vi var ute i gooooooooood tid på Birkebeineren Skistadion. Begge hadde sommerfugler i magen, men jeg visste at jeg skulle ta det som en tur og var ikke like nervøs. Jeg hadde seedet meg i en altfor god pulje, men jeg synes det var bare fint å få løpe litt nærmest alene en god stund før puljen bak tok meg igjen. Det var veldig tungt å løpe og i noen av bakkene måtte jeg rett og slett gå. Når jeg var cirka halvveis i løpet, så følte jeg at det fløt litt mer av seg selv. Jeg så ved ca 15 km at jeg lå 2 min bak merkekravet og vurderte om jeg skulle prøve å gasse opp litt for å kanskje akkurat klare det. Men jeg kjente at jeg hadde verken hodet eller kroppen med meg og fortsatte i samme søndagsturtempo som jeg hadde hatt hele veien. Jeg kom meg derfor til mål! Hurra 🙂 Helene og Martin heiet på meg to steder ved innspurten og det var morsomt. Så stod hele familien litt nærmere mål og jeg fikk tatt en bitteliten spurt. Pål Espen var fornøyd med sin debut og klarte merket med god margin. Det var gøy 🙂

Bilde fra kondis.no

Maja sov godt når jeg kom i mål og alt hadde gått fint. Hun hadde kost seg med pappa, tante Tone og fetter Henrik. Vi slappet av på gresset i det fine været før Henrik skulle løpe Barnebirken. Han fikk to pokaler og var superfornøyd med løpet sitt.

Henrik før start. Han gleder seg til å løpe.

Når alle var ferdige med å løpe, så reiste vi til hytta og koste oss med taco. Det var veldig godt å være ferdige med løpet og bare kose seg. Jeg kjenner at kroppen ikke er klar for konkurranse og har vel konkludert med at jeg ikke skal stille til start i noe løp fremover før jeg føler meg klar for det.

Etter frokost på søndag måtte vi reise hjemover. Vi håper på å få til samme tur til neste år 🙂