Den lille jenta vår er ingen liten baby lenger. Nå sitter hun oppreist uten støtte alene i lange tider, drar seg rundt overalt, drikker vann selv av flaske og sitter sammen med oss og spiser brødskive med leverpostei.

Eller en pære sånn som her:

For et par dager siden kom hun seg helt fint frem. Men nå er hun rett og slett overalt. Plutselig kommer hun leende rundt kjøkkenøya og drar seg frem til føttene våre som hun har veldig lyst til å spise litt på. Hun elsker å sjekke hva som er oppi vesken min, smake på pappesken som ligger klar til å kastes, snurre på hjulet på vogna, osv.

Hvordan fungerer egentlig det kameraet ditt, mamma?

Hva er det oppi her, mon tro